Kvotepolitikken
«Oligarkiet er på fremmars over hele verden. 1 % av verdens rikeste eier like mye som 99% av resten av verdens befolkning.» Burnie Sanders. Det denne ideologien som styrer dagens politikk og fremmer denne utviklingen.
Ideen om kjøp og salg av kvoter oppstod på Island. Skapt av en Islandsk hyperøkonomi som skapte finanskrisen i 2008. Siden har flere land tatt dette i bruk. Dette kan være nyttig for å redusere overkapasitet i fiskeflåten for en tid. Når dette systemet har utspilt sin rolle og blitt et redskap for banker og redere til overta fiskeri-rettigheter som tilhører folket, burde myndighetene kunne se på dette på nytt.
Man kan si at systemet er for effektivt og er blitt et redskap for fiskeriministrer som prøver å få en ulønnsom og dårlig tilpasset trålerflåte til å gi overskudd ved å ta kvoter fra en fleksibel og vel tilpasset kystflåte som gir både bedre kvalitet, bedre lønnsomhet, større ringvirkninger lokalt og bedre miljø. (og i tillegg bruker 4 ganger mindre drivstoff enn trålerne). Fiskerimyndighetene vil ikke å avvikle kvotesystemet selv om det virker dårlig nasjonaløkonomisk.
Derfor må vi kunne forlange at myndighetene tar en ny gjennomgang av hvor hensiktsmessig dagens kvotesystem (kjøp/salg av kvoter) er, for event. å avvikle det. Det er direkte umoralsk og ikke bruke nasjonaløkonomiske (verdiskaping) kriterier når en skal regne på dette. Analogen under er nærliggende. En oppfinnsom måte ble en gang brukt for å fange aper i jungelen i Afrika. Målet var å fange apene i live og uten å skade dem, slik at de kunne sendes til zoologiske hager rundt om i verden. Den humane fangstmåten gikk ut på å legge ut tunge krukker med lang, tynn hals og åpning, og fylle dem med søte nøtter som apene elsket.
Krukkene ble lagt på bakken og jegerne kom tilbake neste morgen for å fange apene som hadde satt seg fast i hver sin krukke. Hvordan var det mulig? Jo, apene ble tiltrukket av duften fra nøttene, stakk hånden sin inn for å ta dem, men fikk ikke trukket hånden sin tilbake så lenge de holdt fast i nøttene. Krukkene var for tunge til å dra av gårde med, og apene var ikke villige til å slippe taket.
Er det blitt slik at politikerne ikke klarer å slippe nøtta eller ikke skjønner hvordan de skal komme seg ut av situasjonen? Stopper en ikke dagens kvotepolitikk («kanabalisering») av fiskeflåten, ender vi opp i «danskefella», der er store deler kvotene er solgt til Sverige og det er bare noen få fiskebåter igjen eid av kvotebaroner. Å effektivisere (flikke) på dette systemet som Eidesenutvalget foreslår er helt feil vei å gå. Verdiskapningen for kystnorge blir tapt og fiskeressursene havner i lomma på noen få oligarker.
Kommentarer
Legg inn en kommentar